Den amerikansk-jødiske statsviteren Norman Finkelsteins siste bok gir solid analyse av Israels seneste okkupasjon av Gaza rundt årskiftet 2008-2009. Tittelen 'This Time We Went Too Far' aktualiseres på nytt i disse dager i en situasjon der representanter for vestlige frivillige organisasjoner motarbeides av et kvalitativt nytt internasjonalt kontrollregime. Midtøsten kvartetten har offisielt advart mot deltakelse i årets Gaza-aksjoner. Signalene fra norsk UD er på samme måte kritisk entydige. Det at det tas avstand offisielt fra deltakelse i slike aksjoner, er et kapittel for seg. Noe helt annet er å bruke nær sagt alle tenkelige midler for å tvinge igjennom en slik linje. At Israel overhodet har fått dette til er oppsiktsvekkende. Førstnevnte forhold kjennetegnes at rent diplomatiske statements. Sistnevnte hendelser forutsetter ekstraordinær politisk maktbruk vi til vanlig ikke konfronteres med innenfor demokratiske stater. Likevel har vi de siste ukene vært vitne til at vestlige stater, og særlig Hellas, på en oppsiktsvekkende måte presses fra skanse til skanse i forsøk på å begrense bevegelsesfrihet til amerikanske og europeiske borgere som ikke har annet i sinne enn å gjøre slutt på blokaden.
Samtidig har vi vært vitne til et trusseldiplomati verden knapt har sett maken til siden Sovjetunionen eksisterte. Selv om hendelsene er forbigående er det oppsiktsvekkende at slike metoder overhodet tillates innenfor våre åpne og transparente samfunn. For den tause majoritet av europeere er slike tendenser fullstendig uakseptable om slikt befester seg. Situasjonen er uforenelig med vår frihetlige livsform og respekt for grunnleggende menneskerettigheter. All ære til de norske deltakerne i årets flotilje, spesielt til stortingsrepresentantene som har trosset press og svartmalingskampanjer hjemme og ute. For problemet i denne sammenheng er ikke skapt av aksjonistene. Problemet er skapt av helt andre krefter og heter okkupasjon, sikkerhetsmurer og blokade.
Båtene i årets flåte til Gaza saboteres, de holdes tilbake av greske sjøfartsmyndigheter, enkelte amerikanske aktivister arresteres slik som kapteinen og den jødisk-amerikanske pressetalsmannen på Audacity of Hope. I tillegg stoppes reisende enkeltpersoner og grupper som skal besøke palestinske områder på Vestbredden ved avgang fra sine respektive flyplasser i Frankrike, Tyskland, Storbritannia og Nederland. Ytringsfriheten knebles når reisende anholdes ved flyplassen i Tel Aviv for å rope slagord som 'Fritt Palestina, Stopp blokaden'. Israel maler med ekstremt bred penselføring slik at vi alle skal forstå at terrorister er stygge. Bildet omskriver overgripere til aktører som utelukkende har godt i sinne. Slikt er latterlig. Aller mest betenkelig er overgriperens hjelpere som i stadig større omfang gjør som den israelske kommandanten der ute krever.
Det bisarre ved den usedvanlige måten å stoppe lovlige aksjonister på, kan muligens begrunnes utfra hensynet til konsekvensene ved å handle annerledes. Dersom Israel skulle gjøre alvor av truslene om militær maktbruk i enda større omfang enn i 2010, skal det ikke stor fantasi til for å se at utfallet kunne vært verre. I hvert fall på kort sikt. Et langsiktig problem er at man ved å innsnevre sivile rettigheter for egne borgere, angivelig for å beskytte Israel mot seg selv, skaper en situasjon som fort kan bli et tveegget sverd. Når regjeringen i Jerusalem til overmål påberoper seg seiersstatus i striden gjennom å influere europeiske sjøfarts- og luftfartsmyndigheter i et omfang der disse fremstår som landets forlengende armer, skapes en situasjon der europeiske stater lar seg styre ved hjelp av suffløse. Slikt lover ikke spesielt godt for framtiden. Hva blir det neste?
Organisasjonen 'European Jews for a Just Peace' gir sin støtte til årets Gaza-aktivister og tar avstand fra sabotasjehandlingene mot dem
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar