Mulig gjennombrudd i Krekar-saken

Nylig ble detaljene i Jørn Holmes råd til norske myndigheter om løsning i Krekar-saken lagt frem for offentligheten. Holme, som er tidligere sjef for politiets sikkerhetstjeneste (PST), reiser i sitt politiske testamente forslag som i hovedsak går ut ut på at den kurdiske mullahen, hvis egentlige navn er Najmuddin Feraj Ahmed, dømmes i Irak og soner en evt fellende dom i Norge.

På denne måten svekkes muligheten for at Irak gir Krekar dødsdom, noe som ellers ville sette Norge i et vanskelig lys i forhold til det internasjonale rettssystemet. Et gjennombrudd i Krekar-saken gir en rekke positive konsekvenser:

¤ For det første sendes det et signal til militante og ekstreme islamister globalt om at Najmuddin Feraj Ahmed, lederen for Ansar-al-Islam, ikke lenger garanteres straffefrihet i Norge.

¤ For det andre gir Norge med dette et viktig bidrag til kampen mot internasjonale terrornettverk.

¤ For det tredje åpnes det for en situasjon som i stor grad sammenfaller med den norske almenhetens rettsfølelse.

Geneve-konvensjonene begrenser Norges rett til å utlevere enkeltpersoner til andre stater dersom det er risiko for at vedkommende får dødsdomskjennelse i landet de sendes til. Det bør være kjent for de fleste at den nye irakiske føderasjonen praktiserer dødsstraff. Dette punkt er kanskje det viktigste hinder for at norske myndigheter til nå ikke har funnet noen løsning på Krekar-spørsmålet. Ved å foreta enkelte avgjørende presiseringer i det foreliggende forslaget kan Norge etter mange år med usikkerhet nærme seg momentum i saken.

Til tross for at Irak praktiserer dødsstraff innenfor de arabiske sunni- og shiakontrollerte områdene, så gjelder ikke føderal lovgivning uinnskrenket overalt. Dødsdom praktiseres ikke innenfor den kurdiske selvstyreregionen i Nord-Irak, et område der Krekar har sine aner. Etter mitt syn, åpner Holmes forslag for hittil uprøvde løsninger: Dersom Norge får til en avtale med regionale selvstyremyndigheter i Kurdistan om hvilke roller de ulike parter inntar i en eventuell rettsprosess mot Krekar, rykker muligheten for å finne en løsning nærmere. Reduseres sannsynligheten for en dødsdomskjennelse til et absolutt minimum, kan Krekar-saken gå mot et gjennombrudd.

Kontakt fra norsk hold med kurdiske selvstyremyndigheter kan skje på ulike nivåer. Formålet med eventuelt slike innledende samtaler vil i alle tilfeller måtte bli å avklare situasjonen med Kurdistan om en eventuell rettsprosess mot Mullah Krekar fortrinnsvis i regionshovedstaden Hewler. Lykkes intiativet, vil Norge på et senere tidspunkt kunne bistå med juridisk assistanse for å sikre at Krekars prinsippielle rettssikkerhet ivaretas.

Ansar-al-Islam har neppe tatt i mot ordre fra noen, men opererer innenfor en forståelse av virkeligheten som deles av Osama bin Laden og mange andre militante islamister. Et viktig ledd i Ansar al-Islams kampanje mot de verdslige makthaverne i Sør-Kurdistan var opplæring av selvmordsbombere. Krekars virksomhet i Kurdistan var først og fremst rettet mot den sekulære, moderat venstreorienterte bevegelsen 'Patriotic Union of Kurdistan' - PUK. Utfallet av striden er kjent: PUKs sekulære kurdere vant kampen om jord, land og sivilbefolkningens lojalitet i det begrensede territorium som islamistene i Ansar-al-Islam hadde kontrollert. Som del av det amerikanskledede angrepet på Irak våren 2003 ble Ansars enklave erobret av PUK-styrker med amerikansk støtte. Krigen i 2003 satte sluttstrek for Ansars ministat i Hawramath, men bevegelsen har fortsatt aktivister som fører en væpnet kamp mot de verdslige makthaverne i det autonome kurdiske området. (Kilde: Jan Bojer Vindheim).

Menneskerettighetsmiljøer i Norge og internasjonalt vurderer dødsstraff som fullstendig uakseptabelt for et humanistisk og sivilisert samfunn. Er det derimot riktig at vi som nordmenn frarøver kurderne anledningen til å foreta et rettsoppgjør med Mullah Krekar overhodet? Alternativet er at Norge gjennom å engasjere seg bilateralt i Krekar-saken i stedet bistår den sekulære nasjonsbyggingen som i dag pågår i Kurdistan Irak ved at en eventuell rettsprosess mot Krekar avholdes der.

Denne artikkelen stod også på trykk i Dagbladets papirutgave, onsdag 16. juni.