Hvorfor EU er viktig for freden

Fredsperpektivet i EU er først og fremst at man gjennom integrasjon har bygd opp et system der territoriale krav mellom stater er løst. Samtidig er risikoen for at disse kravene skal dukke opp igjen fjernet. Mange spør: Kan Nobelprisen bidra til å styrke EUs rolle som demokratisk drivkraft? Sannsynligvis ikke. Nobelkomiteen viser imidlertid gjennom årets fredspristildeling at også Norge bidrar til å minne europeere om hva som står på spill dersom de siste 60 årenes byggverk skulle rakne.

Dagens utfordringer er store. En valutaunion uten en tilsvarende sterk, statlig sentralmakt er kanskje dømt til å svikte til slutt. Den enkleste løsningen er å påstå at det som ikke naturlig hører sammen, nå glir fra hverandre. Enkeltpersoner som resonnerer på denne måten glemmer den overordnede fellesinteressen av at samarbeidet lykkes landene i mellom. De greske og spanske problemene vil forbli krevende utfordringer uavhengig av om landene trer ut av eurosonen eller ikke. Arbeidsmarked, effektivitet, skatteinnkreving og banksektor skal harmoniseres og samkjøres. Om dette kan gjennomføres uten omfattende institusjonsbygging i retning av en mer føderalistisk union, kan diskuteres. Det avhenger i stor grad av hvilke virkninger som følger av de tiltak som er satt igang for å stabilisere situasjonen.

Samtidig viser hele EUs historie at det nettopp er dyptgripende kriser som løfter samarbeidsrelasjonene og fører landene videre. Spørsmålet er om utfallet av dagens situasjon kulminerer i en tettere politisk integrasjon, ikke mindre. Det er ikke mulig å ønske seg tilbake til en fortid som en gang var. Har man først tilberedt en god kopp 'latte' kan man ikke ta melken ut av kaffen igjen. Euroens framtid er så tett sammenvevd i EUs framtid, at det nå er hele fredsprosjektets skjebne som står på spill.

Brussel har mistet draget, hevdes det og man betviler om Nobelprisen styrker EU i kampen mot antidemokratiske tendenser i Ungarn og Romania. Svakheten ved slike resonnementer er at de mangler tilstrekkelig innsikt i hvordan EU-systemet fungerer. Avvik fra rettsstatlige prinsipper eller gjennomføring av lover som strider mot menneskerettighetene i EU-grunnloven foretatt av enkeltstater, slår tilbake på disse statene selv. Risikoen for at EUs harmonisering av lover ikke fungerer i forhold til autoritære tendenser i enkelte medlemsland vil trolig bli en av unionens viktigste utfordringer de nærmeste årene. Terskelen for sivilisasjonssammenbrudd og diktatur er vesentlig høyere enn noen gang i Europas historie. De økonomiske krisetiltakene internasjonalt er likeledes til stede på en kvalitativt annen måte enn i mellomkrigstiden. Det er slike underliggende stabilitetsfunksjoner årets fredspris dreier seg om.